For ett år siden reiste vi litt rundt i den sørlige delen av Sri lanka. Denne gangen tar vi toget helt opp til Jafna i nord og jobber oss sørover derfra.
Det er primært det kulturelle triangelet midt på øya som står på ønskelista.
Så må vi bare tilbake til det veldig hyggelige guesthouset Tunnel Gap i fjellandsbyen Ella.
I år er også planen å bestige det hellige fjellet Adam's Peak, for deretter å ende opp hos våre guesthousevenner fra i fjor i Unawatuna.
Gardermoen 9. januar
Er i farta 😁
Surt og kaldt, minus 8 grader
Så gikk ferden videre via Schiphol til:
Alle monsterflys hjem 😀
Med glade, ivrige og kunnskapstørste turister
Neste stopp Colombo, Sri lanka...
Colombo CityHotel : et middels bra hotell med rene rom, dusj og fin service!
Og - enda viktigere - takterrasse med restaurant 😁
Restaurant med øl, som Grethe ikke har lov til å kjøpe. Godt hun har med seg en mann 😀 Kvinner i Sri lanka har ikke hatt lov til å kjøpe alkohol før omtrent akkurat i dag. Utrolig!
Grethe feirer seieren 😂
Colombo besøkte vi i fjor,så vi dro videre allerede etter kun en dag i byen. Ferden gikk videre med tog til Jaffna, helt i nord. De fleste husker sikkert navnet fra borgerkrigen mellom tamiler og singalesere som endte i 2009 Et strategisk sted i kampene var Elephant Pass på jaffnahalvøya:
Der møtte jeg en glad turist:
Åtte timer brukte denne vogna fra Colombo til Jafna...
Så var det bare å finne guesthouset 😊
Egentlig veldig enkelt, bare å sette seg inn i en tuktuk! 20 kr. senere var vi fremme ved et alle tiders guesthouse med en kjempekoselig vert.
Anbefales!
Våknet friske og raske i dag og spiste frokost til to dollar pr. stykk
Nå skal vi besøke Nallur Kandaswamy Kovil, et kjempestort hindutempel. Deretter får vi se hva dagen bringer 😀
Borgerkrigen sørget for tusener av sønderskutte hus. Dette jobbes det intenst med å reparere. Husmassen på Jaffnahalvøya er derfor stort
sett ny eller shaina opp. Her er et eksempel:
Endelig fremme ved tempelet...
Her måtte alle menn gå med bar overkropp, og sko og sokker måtte av.
Et helt fantastisk bygg!
Grethe gjør et støt for å komme over veien!
Fotgjengere har dårlig med rettigheter her, og tamilene har en ganske heftig trafikkultur 😂
På vei fra tempelet til Jaffna sentrum passerte vi hotellet der de fleste nordmenn holder til...
Fantastiske frukt- og grønnssaksmarkeder
I Jaffna ligger det et kjempestort gammelt hollandsk fort. Her er Grethe på inspeksjon 😀
The Clock Tower
En hindugud. Aner ikke hvilken. Beskrivelsen sto bare på tamil...
Men, den er jo stilig, da!
Etterhvert ble det tid for litt mat og en tuktuk hjem.
I og med at vi er i Jaffna, kan det være på sin plass med noen få ord om borgerkrigen, som altså sluttet i 2009, altså for bare 9 år siden.
Norge, ved Erik Solheim, var en sentral aktør, både i løpet av den rundt 30 år lange konflikten, så vel som i de tøffe fredsforhandlingene til slutt.
Som de fleste husker, raste konflikten mellom tamilene i nord og singaleserne i sør. Konflikten krevde i underkant av 100000 menneskeliv.
Helt frem til for tre år siden var Jaffnahalvøya stengt for all turisme, og hjemme ble vi advart av enkelte mot å reise til Sri lanka generelt, og til Jaffna spesielt.
Vi har opplevd det helt motsatte. Større vennlighet enn den vi har opplevd, finner man knapt noen andre steder.
I sør er nordmenn svært godt likt på grunn av massiv støtte etter tsunamien, og i nord er det nok både det og innsatsen under borgerkrigen som spillet inn. Alle,til og med folk i heisen, spør om hvor vi kommer fra, og Norge er tydeligvis et veldig populært svar. En kelner gjorde det helt klart i dag: Norway is a good country 😊
Her er et hus fullt av kulehull som er i ferd med å bli pusset opp:
Søndag 14. januar
Denne helgen feirer tamilene vinterinnhøstningsfestivalen Thai Pongal. Det er en hindufestival til ære for guden Surya. Feiringen startet i går med fyrverkeri - kinaputter som ble solgt på gata overalt. Og det smalt og smalt-----. I natt ble vi underholdt av glade hinduer som sang Harhi Krishna for full hals.
Vertskapet , som var tamilsk (kristen og hindu) inviterte alle gjestene på gjestehuset på tamilsk frokost laget fra grunnen (ris, kokosmelk, banan etc) kokt på bål og servert på palmeblader. I tillegg fikk vi de tradisjonelle Hoppers, som er en type pannekaker fylt med egg, syltetøy yougert. Veldig godt alt sammen. Og selvsagt frukt i tillegg.
Etter frokost ble vi kjørt i tuktuk til jernbanen.
Frokosten ble tilberedt ute av vertskapet 😀
Så satt vi på toget sørover igjen!
Endeløse rismarker strekker seg utover på begge sider av toget.
der Grethe sitter med en hel vogn for seg selv
og skramler, rister og duver sørover til Anuradhapura, den første hovedstaden i Sri lanka
På veien sørover måtte toget kjøre forsiktig et par ganger. Vi lurte på hvorfor det gikk så sakte, men så så vi et skilt som sa Elephants passing!! Vi så ingen elefanter, men bare noen apekatter som tittet nysgjerrige på toget😀.
Anuradhapura
I dag tok vi tuktuk til Sri Maja Bodhild som er det eldste treet i verden som har dokumentert plantedato, ca 2000 år gammelt. Buddister er visstnok involvert og derfor kommer tusenvis av pilgrimer hvert år med offergaver (blomster etc).
Treet er megasvært og stammen er støttet opp.
Mange buddister fulgte bønnen.
Jon er med på bildet. Kan noen finne ham?
Premie til førstemann/-kvinne 😀
Fra Anuradhapura tok vi buss til Dambulla. Der møtte vi en tuktukjåfør som innfridde ønsket til Grethe om å dra på elefantsafari. Men først kjøpte vi mangoer.
Safari koster litt, selv her, så vi måtte innom en Atm 😚
Nesten ingen butikker og guesthouses tar kort, så det er kjekt å ta ut nok rupies for et par dager fremover.
Tuktuk sjåføren ringte en kamerat som drev med jeepsafari og etter 10 minutter satt vi i jeepen på vei til Kaudulla nationalpark.
Vi møtte store flokker med elefanter og bøfler i tillegg til utallige fuglearter. Flotte påfugler som spradet rundt i hele parken.
Hei på dere 😛
Coyoter vandret rundt elefantene uten at de brydde seg. Det morsomste var apekattene. De hoppet og løp foran jeepen og da vi nærmet oss løp de opp i trærne og hoppet fra gren til gren. Utrolig morsomt å se på.
Ut på tur, aldri sur 😀
Safariturister😀😎
Med sjåføren. (Som var hard på gassen 😯)
Sigiriya - mandag 15.
Bor i et veldig lokalt guesthouse med en superhyggelig vertinne.
Vi fikk deilig te ved ankomst og et stort, fint rom med to kraftige vifter.
Spiste middag/kvelds på en lokal restaurant og gikk tidlig til sengs. I morgen blir det fjelltur 😅
Tirsdag 16.
I dag skal vi opp på Lion Rock i Sigerija. Det er restene av en gammel vulkankjerne bestående av harde gangbergarter. Disse blir stående igjen etter at alt omkring har forvitret. Klippen er rundt 2 milliarder år gammel.
Nok geologi 😋
På toppen ligger et eldgammelt festnings- slottsanlegg. Anlegget er på UNESCOs verdensarvliste.
I uminnelige tider var dette et senter for buddistmunker. For cirka 1500 år siden drepte en prins far sin for å få opp farten på arverekkefølgen, noe han også greide. Dette var imidlertid ikke like populært hos alle, så han trengte et tryggere sted å bo enn i Anuradhapura. Sigirija var svaret. Noen tusener med arbeidere ble satt i gang, og til slutt var de enorme bygningsarbeidene ferdigstilt. Hvor mange som omkom under den livsfarlige transporten av murstein og annet opp til toppen, er det ingen som vet.
Opp dit er det altså vi skal i dag!
Veldig spennende 😬
Heldigvis ingen ville elefanter langs veien i dag.
Det er bra for to skvetne fotturister😅
Nå er vi klare for oppstigningen. Er litt småspent. Høyder er ikke noe jeg liker....
En liten fyr vi møtte på veien.
Da er vi klare, oppover og oppover. Heldigvis noe å holde fast i.
Her gikk vi ut på en avsats for å se noen flotte fresker. Bilder fra 500 tallet, særlig brystfagre kvinner i arbeid.
Grethe prater med en slektning 😁
Apekatter hopper og danser rundt oss på veien opp.
Fjellet heter Lion Rock. Føttene er restene av en kjempeløve som voktet inngangen. Derav navnet.
Vel oppe. Her bodde altså kongen for 1500 år siden med sin kone og sine konkubiner.
Kongens basseng.
En liten venn.
Hjelp! I Need somebody. Help!
Bra fangst på turen ned😀
Og så var turen og skoledagen slutt.
Og så dro jeg på SPA😀😍🤩
Jeg ble hentet med scooter av eieren av spaet. Da jeg kom dit valgte jeg en time bodytreatment with oil. En fantastisk flink dame gjorde meg til et nytt menneske. Prisen: 2500 rupees = 125 kroner. Dette må jeg gjenta når vi kommer til Unawatuna.
Til kveldsmat koste vi oss med nydelig plain roti with chicken curry. Da hevet vi glassene og skålte for Trinidad and Tobago 😀
Onsdag 17. januar
Gode og mette etter frokosten
drar vi videre med tuktuk til Dambulla, og derfra med buss til Kandy. Bussturen (vanlig rutebuss) kostet kr 10,- for 2.!!! Nå skal sies at å kjøre buss her ikke er for pyser. Men de har sin egen kjørestil og det går bra😀 Etter tre timer var vi fremme i Kandy og sjekket inn på McLeod. Her bodde vi i fjor også.😉
Bildet under er meg i tuktuk vi tok til Dambullas busstasjon.
Kandy besøkte vi i fjor, så det skriver vi ikke så mye om. Her slapper Grethe av foran den flotte innsjøen. Ingen planer for dagen. I fjor besøkte vi Temple og Tooth og var på folkedans. Dette er de to hovedattraksjonene her.
Greit å slappe av før vi skal bestige Adams Peak i morgen. Da tar vi toget kl 11 til Hutton og buss derfra. Fjellet er 2250 MOH med over 5000 trappetrinn, som starter ca 1200 moh. Dette har vi gledet oss til helt siden i fjor. Det er et hellig fjell og bestiges om natten for å oppleve soloppgangen klokka 0600 fra toppen.
Kandy by night! Sett fra restauranten Serene, som ligger ved siden av guesthouset vårt.
På Serene spiste vi verdens beste curry chicken
og koste oss ute på terrassen
Hei til dere som følger oss på turen 😀
Vi har ikke hatt skikkelig nett de siste par dagene, og vi har det heller ikke i kveld ☹️
I morgen satser vi på å finne noe inne i Ella, der vi er nå.
Torsdag 18. januar
Fra Kandy til Hatton
Reiste med toget til Hatton, og med tuktuk til Dalhousie.
I natt besteg vi Adam's Peak. Startet fra guesthouset klokka 0200 og gikk raskt i tre timer. Utgangspunktet var på 1250 m, og toppen var på 2250, altså rundt 1000 høydemeter. Dette er et hellig fjell, og de har laget 5200 trappetrinn oppover.
Kristne tror fjellet, med den litt flate toppen, er det stedet Adam satte foten ned på jorden etter å ha blitt kastet ut av paradis. Noen heller til at fottrykket kan stamme fra St. Thomas, mens hinduene mener det er guden Shiva som står bak.
Buddister, som er i klar majoritet her, er overbevist om at fjelltoppen er formet av Buddhas fot da han var på vei til paradiset. De kaller da også toppen Sri Pada, 'hellig fotavtrykk', og de har bygget et tempel helt oppe på toppen.
Ikke så rart vi gjerne ville opp dit!
På togstasjonen i Hatton møtte vi en kjempekoselig tuktuksjåfør Sangnka. Han tilbød skyss fram til guesthouset og tilbake neste dag. På turen oppover til Dalhousie, hvor vi skulle bo, stoppet han flere steder så vi kunne ta bilder. Teplantasjer, en svær innsjø, høye fjell, frodig natur og mange tefabrikker. En fantastisk flott tur som tok 1 1/2 time.
Utsikt mot målet vårt, Adams peak.
I området bor det ca 40% singalesere(buddister), 30% tamiler (hinduer), 10%muslimer, 10% kristne . Bilde fra en 200 år gammel kirke.
Nydelig natur😀😘
Framme på gjestehuset. Flott rom med terrasse med utsikt mot Adam's Peak.
Vi gikk til sengs tidlig og satt vekkerklokke på 0100.
Litt før 0200 dro vi avgårde. Turen opp er beregnet å ta 4 timer og soloppgang er rundt 0600. Det er det magiske tidspunktet man bør oppleve.
Vi gikk i mørke, men hele turen er godt opplyst og vi var slett ikke alene. Etter 2000 trappetrinn begynner det å kjennes i lårene og det er over 3000 igjen.
På toppen!! Her var det som et fuglefjell. Helt øverst er det et buddist-tempel. Der oppe var ikke lov å ha på sko så vi holdt oss litt nedenfor. Vi var glade vi hadde tatt med varme klær for det var vel ikke mer enn 8-10 grader der oppe.
Litt stolte var vi også for vi brukte bare 3 timer opp😀
Og så toget til Ella...
Jernbanen her stammer stort sett fra kolonitiden. Materiell og skinnegang er gammeldags, men fungerer helt greit. Interiøret var i flott treverk. Det går ikke så fort, og det gynger og skramler, men det er egentlig veldig koselig for oss pensjonister 😀
Reisen fra Hatton til Ella er nok en av de fineste togturene vi har hatt. Vi duver avgårde mellom høye fjell og dype daler, fossefall og teplantasjer. Det er slett ikke farlig om det ikke går så fort!
Vi blir bare to dager i Ella. På turen i dag møtte vi en kjempesøt jente som gjerne ville prate med oss. Hun gikk på college og ville praktisere engelsk. Skolesystemet i Sri Lanka er identisk med det britiske (henger igjen fra kolonitiden) Familien hadde en liten bod hvor de solgte snacks og nykokt mais. Sistnevnte smakte herlig.
Dette er en 'nine arched railway bridge' rett ved Ella. Visstnok en gedigen brokonstruksjon fra gode, gamle dager.
Grethe liker ikke å gå gjennom tunnelene.
Hun er redd det skal komme et tog. Men, de kommer ikke så ofte, og man hører dem gjerne på forhånd 😁
Så kom det et allikevel...
Toget fra Ella til Badulla.
Ella by er en turistmagnet og det er stor konkurranse mellom spisestedene. Da er det greit å være kreativ.
Søndag 21. januar
Fra Ella til Unawatuna med buss
Bildet under viser en buss lik den vi kjørte med. Det er tatt etter vi kom frem, og guesthouset vi bor på, er det hvite huset i bakgrunnen.
Det er busser i ulike farger her. Noen hører til private selskaper,mens de røde er offentlige.
Vi reiste 25 mil med den røde bussen og betalte ca 35 kroner for begge to 😀
Reisen begynte høyt oppe i fjellene klokken 0650. Den utrolig hyggelige verten vår i Nature Valley Home Stay og sønnen hans kjørte sekkene våre på motorsykkel, mens vi gikk til nærmeste bussholdeplass. Han fikk oss trygt ombord på bussen, og så startet showet 😰
Vi kjørte ganske friskt i Oslo og Follo da jeg var bussjåfør, men vi var nok bare læregutter i forhold til sjåføren vår her. Den gamle Leylandbussen ga alt den hadde på den smale,svingete og stupbratte veien nedover fjellsidene. Bussen var smekkfull, så jeg måtte stå den første timen og hadde perfekt utsikt nedover de hundrevis av metrene loddrett ned på venstresiden. Jeg så egentlig ikke bunnen i det hele tatt. Men sjåføren sto på så vi hang utover avgrunnen i svingene.
Det var nok ikke uten grunn at sjåføren og konduktøren stoppet ved et lite Buddhatempel
i Ella og bad en liten bønn før turen. Det er faktisk noe som gjøres før hver litt lengre busstur.
Religionen er svært viktig her og nå har vi kommet til et område hvor majoriteten er buddister. Kvinnesynet deres er det så som så med. Jon måtte stå den første timen, mens jeg fikk sitte ved siden av en hyggelig dame og sønnen hennes. Så fikk Jon også plass rett bak meg og sånn trodde vi det skulle bli.
Men....så kom det på en buddistmunk. Da måtte jeg og damen flytte oss. Gutten fikk sitte i fred. Jon fikk min plass og jeg hans plass. Damen stakkars måtte stå. Jon skjønte ikke helt hva som skjedde,men det var munken som ikke kunne sitte på samme sete som en kvinne. Fri og bevare. Men en opplevelse det også.
Bønnen virket bra, vi kom helskinnet ned på slettelandet i sør, og racet kunne fortsette på flatmark.
Kjørekulturen her virker helt kaotisk for en nordmann, men etter hvert ser man at det faktisk er et system i det hele. Folk leser trafikkbildet lynraskt og hjelper hverandre. Vi opplevde 4-5 biler i bredden på smale veier, uten at det var noen grunn til bekymring.
Men, det må nok legges til at tallene på ulykker i trafikken er skyhøye. I et ellers kjempetrygt land, er det nok trafikken man bør være mest forsiktig med, spesielt fordi kjørekulturen er så annerledes.
Nå har vi kommet til Unawatuna og blir her til 29.1. Da vender vi nesen hjemover.
Vi har avslappende dager her nede ved kysten. Vi bor på det samme gjestehuset som ifjor. Sam's gjest house. Det drives av en fantastisk hyggelig familie som ikke vet hva godt de skal gjøre for oss. I tillegg serverer de nydelige hjemmelaget frokost og middag.
Bildet under er utsikt fra veranden vår
Idag tok vi turen til en liten strand ca 5 km fra oss. Den heter Jungle Beach 😀 Sikkert fordi vi må gå igjennom en slags jungel for å komme dit. Vi møtte ingen skumle dyr på veien, bare en liten øgle.
Her var det ikke mange folk, og de fleste var bare en liten stund der. Vannet var krystallklart turkis. Og med en temperatur på rundt 30 var det ikke akkurat noen sjokkartet opplevelse å hoppe uti.
På veien tilbake stoppet vi hos en koselig dame som solgte kokosnøtter og andre frukter. Nydelig og forfriskende.
Vi rakk tilbake til solnedgang og idag var den helt fantastisk 🤩
By the way, statsministeren her hadde ikke blitt informert om det formastelige vedtaket om å tillate kvinner å kjøpe alkohol. Han satte selvsagt foten lynraskt ned og stanset galskapen. Så kvinner kan ennå ikke kjøpe seg en øl her.
Grethe har tatt dette innover seg, og holder seg til vann. Det hender husbonden lar seg overtale til å gi henne en øl i ny og ne 🤣
(Hvis hun ter seg vel)
Vi finner heldigvis ferdige stier på ferden gjennom jungelen. Machete er det ikke behov for. Vi er på vår andre tur til Jungle Beach, og plutselig rager det opp
En flott pagode over villnisset...
Etter Jungle Beach og coconut water hos den hyggelige damen inne i bushen, ble det atter en solnedgang på Unawatuna Beach
og en trivelig middag 😀
I dag har jeg vært på SPA igjen. Helt fantastisk. Bestilte ny time med en gang
125 kroner for 1 time med full kroppsmasjasje og hodemasasje. Dette kunne jeg gjort hver dag😀
Etter Spa gikk vi noen kilometer sørover til vi kom til noen fantastiske, fine strender med veldig få turister. På den ene stranden var vi helt alene. Det var ganske store bølger så jeg hadde ikke tenkt å bade, bare skylle av meg litt sand. Men den gang ei. Mens jeg stod der kom en megabølge og skyllet over meg. Greit nok det, men brillene jeg hadde på meg forsvant i bølgene og lever nå sitt liv i det Indiske hav.
Jeg måtte bare rømme før havet tok mer...
Ikke mange skrittene unna guesthouset var det nydelige strender så godt som folketomme
Kanskje prøve en gang til uten briller?
Middagen i dag ble Kottu, en nydelig risrett.
Pluss en mojito til slutt...
Her er Sam's guesthouse der vi bodde de siste dagene (Unawatuna)
Den siste middagen med roti og iskaldt vann
Mor og sønn sammen med oss rett før turen hjemover...
Her skulle vi bare ha vært en uke til :)
The circle is closed - hjemme på Gardermoen Parking igjen.
Hvor er bilen???
Oj, er det der den er :(
Minus 10 grader og hardpakket skaresnø.
Brukte en time på å få den ut og kjørbar.
